Curiosity

Overskrift

Underoverskrift

Liten overskrift

I mange sammenhenger har vi alle blitt spurt og utfordret på hvilke verdier man har. Hva som er viktig for en – til og med hva har gjort til at man er den man er i dag. For meg har det vært nysgjerrighet som har vært den verdien som har drevet meg mest. Mange andre verdier og fokuspunkter kommer høyt, men nysgjerrighet er den viktigste sammen med åpenhet (open-mindedness). Mer om det senere. Først noen eksempler på hvorfor nysgjerrighet kommer først.

Nysgjerrighet læres som liten. Faktisk har alle en medfødt egenskap til å være plagsomt nysgjerrig de første årene. Uten at vi nødvendigvis tenker hvorfor,  prøver vi ut det meste. Først går alt i munnen siden vi enda ikke evner å flytte rundt på oss selv. Senere, til våre foreldres store fortvilelse, prøves alt fra å vaske leketraktoren i oppvaskmaskina til å fyre av hjemmelagde kinaputter på 220V'en. Og innimellom oppdager vi gode ting. Gode ting som vi fortsetter med. Rett og slett en slags prøv og feil basert læring. Hvorfor slutter mange med det?

En historie som minner med på viktigheten av å aldri aldri aldri slutte med å være nysgjerrig var bestefar. Han het Torbjørn, ble av venner kalt Tobben og gikk bort i februar i år. Faktisk er denne historien mye av motivasjonen for å skrive dette. Tobben var i hele sin lange yrkesaktive karriere ingeniør. På slutten av karrieren, når datamaskiner var på vei inn i hans arbeidsoppgaver, valgte han å pensjonere seg i en alder av 70 spreke år. Men, så godt som umiddelbart etterpå anskaffet han faktisk den første PCen. Et utrangert rakleverk fra hans tidligere arbeidsgiver som relativt fort ble erstattet med et bærbart eksemplar. Fordi det kunne jo gi noen fordeler. Han skulle bruke den på den samme provosiriske skrivepulten i stua, men det kunne gi muligheter. HP’en var utstyrt med modem og nettbanken ble fort prøvd ut. Vi husker vel alle hvordan det var å håndtere både Windows med modemdrivere og de på den tiden veldig brukervennlige nettbankene? Her var det ”mulighetenes verden” som gjorde at Tobben brukte alt sitt tolmod og nysgjerrighet på hva dette utstyret kunne brukes til.

Vi fikk stadig SMS og MMS, e-post med feriebilder og det finnes mange flere historier om bestefars nysgjerrighet, men jeg antar dere tar poenget. Det som nok fikk meg til å skrive dette, var siste gang jeg besøkte Tobben før han gikk bort. slutter noen av dem å  barna igjen. På ett tidspunkt te Tobben før han gikk bortn. Tusen takk for denne muligheten! Lever mye på. . Da hadde han (som ellers var en sparsommelig mann) kjøpt seg iPad med viten om at han hadde få dager igjen. Etter at han hadde betalt den siste regninga for trygghetsalarmen på Brettbank, spør han: hvorfor får jeg til dette? Svaret på det er en annen historie som kommer senere, men poenget her er: ville nysgjerrigheten for dette nye ukjente vært der om han ikke hele livet hadde vært nysgjerrig og sett muligheter?

For min egen del var jeg nok over normalt interessert i hvordan tekniske saker fungerte. Mors fancy radioer sluttet på merkelig vis å fungere.  Hun fant dem for øvrig senere brukt til heelt andre ting enn radio og kassettspillere. Far lakkerte skruene på en PC vi (han) kjøpte. Han sa årsaken var at jeg ikke skulle skru den opp. Ærlig talt tror jeg bare han gjorde det for å se hvor lang tid det tok… Poenget? Dette har kanskje gitt meg en evne til å tenke på og søke muligheter.

Men, på et tidspunkt - omtrent for et år siden, nei akkurat faktisk ett år siden i dag, hadde jeg en opplevelse av å være akterutseilt. Sikkerlig akterutseilt. Vi møttes en gjeng barndomsvenner som alltid møtes 27. Desember (det gjør denne referansen også kvalitativ). Vi snakket som vanlig om året som hadde gått og kom innom Snapchat. Historien er kun pinlig på mine vegne, så det er greit å snakke om. Resten av de rundt bordet hadde alle(!) Snapchat installert på smarttelefonen - unntatt meg. Jeg har jo en gang tidligere brukt flere titalls tusen kilokalorier på å overbevise om at Facebook var farlig og skadelig, spesielt på grunn av informasjonssikkerhet. De som kjenner meg i dag vet at dette ikke er noe jeg står bak nå. Jeg hadde altså gått inn i et tankesett der nye apps som Instagram og Snapchat var for kidsa. Altså, jeg hadde sluttet å putte ting i munnen og testet det ut hva det kunne brukes til. For det subtile i denne teksten en relativt pinlig sak, men en god eye-opener for refleksjonen.

For det er vel ikke slik at det er feil eller pinlig å innse at det ikke var smart å putte akkurat dét i munnen eller avinstallere Snapchat etterpå? Da har en testet jo testet og smakt på saken. Jeg er sikker på at mange opplever det samme som jeg hadde med Tobben. Det at vi en gang i blant utvekslet noen setninger og bilder på telefonen gjorde at vi holdt kontakten og hadde mye å snakke om når vi møttes.

”Livets skole” (og litt litteratur) har lært meg noe om at mennesker er forskjellige. Noen er åpne for nye måter å tenke på, nye måter å løse praktiske saker på og tenke mer på hva som kan være mulig – heller enn hva konsekvensene av å ikke gjøre det er. Andre blir på et tidspunkt opptatt av konsekvensene. Når har de startet med det? Var det noen som ikke prøvde å putte alt i munnen når de var små?

Ikke slutt med å være nysgjerrig. Å være nysgjerrig og se muligheter betyr ikke at du ikke må tenke på konsekvenser – annet enn konsekvensen av å ikke oppdage selvfølgelig.